Vigdis Lunde Wisur og Jeanette Heidenstrøm som Agneta og Annifrid
Kjøp bildeABBA-dabba-dooo
Lørdag hadde "ABBA - The Journey" premiére på Oscar. Fredriksstad Blad var selvsagt til stede, og gir fem øyne på terningen.
F-b.no på Facebook og Twitter
En reise i ABBAS musikalske verden med Vigdis Lunde Wisur (sang), Jeanette Heidenstrøm (sang), Frank Wisur (gitar, sang), Ole Morten Vestby(piano,sang), Henrik Akselsen (synth), Morten Hansen (bass) og Ketil F.Johansen (trommer).
Svenske ABBA har plassert seg i pophistorien som en av de store hitmakerne ved siden av Elton John og Beatles. Ikke politisk korrekt å like hverken før eller nå. Men selv den mest innbitte musikkradikaler har grepet seg selv i å miste kontrollen over dansefoten når "Dancing Queen" eller "Gimme, gimme, gimme" har tonet ut av høyttalerne.
Publikum på Oscar mistet også kontrollen over danseføttene. Men ikke før etter en stund. Konserten åpnet litt famlende. Lydmiksen var ikke god. Jentenes vokal druknet i musikken og publikum var nesten like kjølige som været utenfor.
Terningen lå og duppet rundt tre og jeg fikk bange anelser.
Men så skjedde det ting. Jeanette Heidenstrøm kastet kjolen og avdekket en hotpant Agneta Fältskog verdig. Derfra og ut steg stemningen for etter pause å lette helt.
Et blasert premierepublikum ropte "mer, mer" og fikk to ekstranummer.
Frank Wisur har denne gang, ikke falt for fristelsen til å gjøre en eksakt ABBA-kopi. Først tenkte vi spørrende for oss selv: "Hvem er Frida og hvem er Agneta, av jentene" Og "hvor er Bjørn og Benny?" "Og platåskoene og hele kostymeballet."
Men dersom ensemblet hadde forsøkt seg på en tro kopi av ABBA, ville også fallhøyden vært stor. Det kunne fort blitt en dårlig kopi. Istedet har Frank Wisur tatt et grep som burde vært gjort i alle slike "Tribute-Show". Han gjør sine egne vrier. Setter sitt eget stempel på arrangementer og harmonier.
Vi var aldri tvil om at her var det en gjeng lokale musikere som tolket den svenske supergruppa.
Undertegnede har et slags "Se og Hør" forhold til ABBA. Kjøpte aldri platene på 70-tallet og gjør det ikke nå heller. Men akkurat som du trekkes mot Se og Hør på tannlegens venterom, kan jeg ikke nekte for at jeg får veldig lyst til å danse når jeg hører ABBA-musikken. Slik er det mange som relaterer seg til ABBA, og derfor blir det ti fine kvelder på Oscar fremover.
