Vant over seg selv i Borredalen Rundt

– Målet mitt da FB Aktiv startet var å løpe fem kilometer uten stopp på 40 minutter. Nå løp jeg 5,6 km på 34.25, sa Rolf Klerud – 10 kg lettere enn for drøye fire måneder siden.

Etter innkomst lå han nærmest død over målbordet, og fikk et velfortjent klapp på hodet av Ole Östrup – selv om noen av dem som kjenner «Ole Prest» nok oppfattet det som en siste håndspåleggelse.

– Da Erik (Madsen) møtte meg to-tre hundre meter oppe langs vannet, og ropte at jeg kanskje kom under 35, fikk jeg noen ekstra krefter. Men hadde løypa vært ti meter lenger, hadde jeg vel ikke kommet til mål, smilte Klerud tappert.

Ble lurt

Vi var kanskje litt stygge mot Aktiv-gjengen da vi flyttet den faste treningen fra mandag til tirsdag, og en halv time frem. Forklaringen var at FIF-huset da var ledig, og vi fikk litt mer tid til et sosialt avslutningssamvær.

Den virkelige grunnen var at vi overraskende skulle kjøre gjengen i Borredalen Rundt som eksamen.

– Jeg aner det verste ut fra dag og tidspunkt, sa Stine Arntzen da hun møtte til trening.
Resten av gjengen ble totalt overrumplet da trener Ødegård fortalte hva opplegget var.

Men alle som møtte tok utfordringene.

Et mål for flere

– Det å kunne komme seg rundt Borredalen Rundt, er jo noe vi har snakket om i gjengen. Da Tor Øivind kom med beskjeden, bestemte jeg meg i alle fall for å bli med på oppvarmingen de to kilometerne opp til Borredalsvannet, og gjøre et forsøk, fortalte Heidi Wauger etter løpet.

– Jeg har aldri vært rundt løypa før, men etter den første kronglete biten fant jeg mitt eget tempo, og klarte å løpe hele veien rundt.

Tiden på 41 minutter var hun godt fornøyd med.

Sammensveiset gjeng

Fornøyd var også Erik Madsen, den raskeste i gjengen.

– Jeg håpet å komme godt under 30 minutter, så 28.24 er helt greit, sa Madsen.

Men den godeste Madsen hadde krefter igjen. Som en jojo løp han langs vannet, møtte sine treningskompiser, og løp sammen med dem med oppmuntrende tilrop til mål. Helt til de siste, med dobbelt så lang tid som Erik, hadde slitt seg over målstreken.

– Det ble en slitsom, men flott og positiv runde, og det er utrolig hva oppmuntrende tilrop kan gjøre med slitne ben. For meg var målet å komme i bedre form, og få mer overskudd. Jeg merker at treningsviljen og gleden har kommet. Som trener Thomas sier: Det er når du har det skikkelig vondt du kjenner at du lever, sa Inger Haraldsen, som løp på 41 minutter.

Irritert fraværende

Da gjengen etterpå var samlet på FIF-huset dukket også flere av de fraværende opp. Noen slet med småskader, mens andre ikke hadde fått det til på grunn av endret dag. Blant disse var Heidi Lundseth.

– Søren og, tenkte jeg da de andre ropte at de hadde løpt Borredalen da jeg kom til FIF-huset, sa Heidi, lærer som måtte prioritere foreldremøte.

Planer for tiden fremover er mange i gjengen. Noen har bestemt seg for å trene felles, mens andre skal gå for egen maskin.

En sykkelgjeng er også noe man planlegger.

Da får man også brukt hjelmene som G-Max spanderte på hele gruppen etter en sykkeltrening i sommer.