– I morgen lover jeg å komme!

– Det er veldig lett å være lat. Dessuten har jeg mye bedre treningserfaring i å være lat, enn i fysisk trening, sier Axel.

– Det begynte med litt ferie og en rockefestival i Sölvesborg i Sverige først i juni. Da jeg kom tilbake ble jeg syk, og etter det har jeg egentlig aldri kommet skikkelig i gang igjen.

– Hvorfor. Du var jo inne i en fin utvikling der orken økte, og kiloene raste av?

– Vet egentlig ikke. Prøvde å trene litt, men følte det som et slit, selv om jeg visste det ville gjøre meg godt.

Del på Facebook

Tilbake i sofaen

– Sakte, men sikkert falt jeg tilbake til gamle rutiner med dårlig døgnrytme, elendig kosthold og timer i sofaen og foran pc-en.

– Det gikk skikkelig opp for meg hvor jeg var på vei, da jeg innså at jeg igjen hadde begynt å bruke bilen den korte veien til butikken.

Sov med kattene

– Mandag virket det som du hadde planlagt å dra på trening, men du dukket ikke opp?

– Ja, jeg hadde virkelig bestemt meg for å ta meg i nakken da. Men så har det seg slik at jeg har to katter, og sånn kattesøvn er smittsomt. Da jeg våknet var klokken 18.30, og Aktiv-gjengen hadde alt vært i gang på Skihytta i en halv time.

– Mandag kveld skrev du i bloggen at i morgen (tirsdag) skulle det bli trening. Ble det?

– Jeg kom meg faktisk ut og gikk en tur. Og det skal jeg gjøre i kveld også. Da skal jeg ta med meg søsteren min, og så blir det litt turgåing etter Thomas-oppskrift med lavgang og styrkeøvelser.

– Ser dere i morgen!

– Mandag ble du etterlyst i Aktiv-gjengen. Treningskameratene var bekymret for at de ikke fikk se deg mer. Stiller du i morgen?

– Ja, det lover jeg. Jeg skal ta meg i nakken igjen nå. Og jeg har erfart en ting: Det går mye raskere å falle sammen, enn å trene seg opp, avslutter Axel Aubert.

PS:
Tror du Axel kom seg på torsdagstreningen? Følg med på FB Aktiv-bloggene.

Les også: – Innrømmer at blodsmaken kom

Les også: – Nå er jobben trening