Juletorsken er truet av feilslått byråkrati

Av

Nye regler krever at fiskemottakene må dokumentere all håndtering av fangst fra nyttår. Daglig leder i Fiskerlaget Sør mener dette setter forsyningen av fremtidig juletorsk i fare.

Erlend Grimsrud

Daglig leder Fiskerlaget Sør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

Leserbrev

Krølltorsk, levende torsk, trekkspilltorsk, taretorsk, blanktorsk; Den kjære juletorsken har mange navn på Skagerrak-kysten og er en viktig kulturingrediens i høytiden vi nå går inn i. Nå trues imidlertid tradisjonen av et byråkrati tilpasset en helt annen del av fiskeri-Norge.

Torsken fiskes i større omfang i Nord-Norge, der den er bedre kjent som skrei. Den kommersielle verdien i nord er vel så viktig som den kulturelle. Så stor og viktig er den at Fiskeridirektoratet ikke har kapasitet til å utføre tilstrekkelig kontroll av det store fiskeriet.

Det er derfor laget en landingsforskrift for hele kysten som skal gjøre ressurskontrollen enklere. Fiskeridirektoratet sin fremtidsstrategi er nemlig «enkel og tydelig forvaltning» og «brukervennlig offentlig sektor». Men denne forskriften er riktig å spørre hvem brukerne er - egne ansatte i direktoratet eller næringsaktørene?

Etter nyttår må altså all håndtering av fangst dokumenteres. Hvert ledd av pakking, filetering, røyking, kutting, fiskematproduksjon og forsendelser skal føres i journaler som skal følge fisken gjennom mottaket. For store mottak med mye råstoff og strømlinjeformet produksjon kan det være overkommelig, mens situasjonen er ganske annerledes for fiskeriet her i sør.

Fiskemottakene våre mener journalføringen vil kreve uforholdsmessig store investeringer og arbeidskraft. Eller skal vi si unødvendige? Vi har allerede et omfattende apparat for å ivareta ressurskontrollen gjennom sluttseddelen fisker og mottak må signerer ved levering. Vi ønsker Fiskeridirektoratet velkommen til kontroll på kaia!

De minste fiskefartøyene langs kysten vår vil nå bære straffen for kravet til likebehandling i fiskeriforvaltningen.

En rekke av våre fiskemottak her i sør uttaler at de nå må legge ned. De som fortsetter vil måtte prioritere sin drift for begrense journalene. Altså vil det ikke være lønnsomt å ta i mot mindre partier med blandet fangst fra mindre båter, slik som juletorsken. Det vil heller ikke være lønnsomt å videreforedle fangsten, selge den i egen butikk eller videresende fisken til mindre sjømatforretninger i Norge, sammenlignet med ubehandlet eksport til auksjoner i Danmark og Sverige som krever færre journaler. De minste fiskefartøyene langs kysten vår vil nå bære straffen for kravet til likebehandling i fiskeriforvaltningen.

Endringen skjer på fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sin vakt i en regjering som har gått til kamp mot økt byråkrati. Det har riktig nok vært mindre tilpasninger av forskriften etter kontakt med næringsorganisasjonene. Vi fikk støtte fra en evalueringsrapport av forskningsinstitusjonen NOFIMA som viser at forskriften vil slå særlig uheldig ut for bedrifter i Sør-Norge med stort artsmangfold og høy grad av videreforedling.

Men juletorsken er fremdeles ikke trygg. Det store ønsket til fiskerne på Skagerrak-kysten er at du som ønsker lokal sjømat etter nyttår vil slå ring om våre fiskemottak og oppfordrer våre politikere til en siste innsats for å la fiskerinæringa på Skagerrak-kysten leve videre.

Artikkeltags