Folkekirken er ikke lenger statskirke

Av

Fra årsskiftet er ikke lenger Den norske kirke en statskirke. Som medlem i Den norske kirke vil du merke lite til endringen. Endringene betyr mest for de ansatte, skriver biskop Atle Sommerfeldt og leder av Borg bispedømmeråd Karin Elin Berg i denne kronikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

SKILLER LAG: Biskop Atle Sommerfeldt og leder av Borg bispedømmeråd Karin Elin Berg redegjør for hva som blir annerledes nå som Den norske  kirke ikke lenger er statskirke.

SKILLER LAG: Biskop Atle Sommerfeldt og leder av Borg bispedømmeråd Karin Elin Berg redegjør for hva som blir annerledes nå som Den norske kirke ikke lenger er statskirke. (Foto: )

DEL

KronikkDe rundt 60 000 medlemmene i Den norske kirke i Fredrikstad og Hvaler vil som tidligere kunne delta i gudstjenester i sin lokalkirke, bidra som frivillige i kirkens diakonale arbeid og delta i lokalkirkens mangfoldige kulturtilbud. Medlemmene vil fortsatt få samme gode service og bli møtt med respekt og verdighet i livets store høytider enten det er dåp, konfirmasjon, vigsel eller begravelse. Barna deres vil få samme omfattende tilbud om opplæring i den kristne tro gjennom opplevelser, aktiviteter og arrangementer i lokalkirken sin. Bibelen vil fortsatt leses, tolkes og forkynnes på samme måte i Den norske kirke som frem til årsskiftet.

Det siste hundreåret har staten overført stadig nye ansvarsområder til organer for Den norske kirke. I 1920 fikk vi menighetsråd, deretter fulgte innføring av bispedømmeråd i 1933. I 1934 ble Bispemøtet formalisert og i 1984 ble Kirkemøtet opprettet. Ny kirkelov som blant annet regulerer forholdet mellom kommunen og menighetene, kom i 1996. I mai 2012 ble Grunnloven endret og folkekirken ble et faktum.
Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Grunnloven paragraf 16.

Frem til årsskiftet har arbeidet med å overføre oppgaver og ansvar fra staten til kirken pågått for fullt. Fra 1. januar i år er Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt med Kirkemøtet som øverste organ. Det var nødvendig siden det ikke lenger er naturlig at biskoper, proster og prester er statlige embets- eller tjenestemenn eller at Kirkerådet og bispedømmerådene fortsatte som statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt det meste av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke. Folkekirken skal fortsatt finansieres av staten, og forholdet mellom Den norske kirke og kommunene er uendret.

Folkekirken er en demokratisk og mangfoldig kirke. Alle medlemmer kan fortsatt stille til valg og påvirke utviklingen i Den norske kirke ved å stemme ved kirkevalget. Da velges menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet. Folkekirken er til forskjell fra foreningskirken en kirke for alle uavhengig av om troen er sterk, svak eller uklar. Dåpen er eneste grunnlag for medlemskap. Motivene for å ville tilhøre folkekirken må være mangfoldige slik vi mennesker er mangfoldige. Tilhørigheten kan knyttes til respekt for historien og tradisjoner, tilslutning til verdier og trosinnhold, behov for en himmel over livene sine og religiøs lengsel, eller ønsket om å bidra til lokalsamfunnets viktigste identitetsmarkør gjennom hele lokalsamfunnets historie. Ingen motiver er bedre enn andre i folkekirken. 

Skillet mellom stat og kirke betyr ikke at forholdet er over. Forholdet mellom stat og kirke vil fortsatt være en viktig relasjon i det norske samfunnet. I det livssynsåpne, flerkulturelle norske samfunnet er Den norske kirke en majoritetskirke med om lag 73 % av befolkningen som medlemmer. Kunnskap om religion og religionens betydning er avgjørende for utviklingen av et bærekraftig, flerkulturelt samfunn. Folkekirken har en viktig rolle i forme det nye Norge gjennom å vedlikeholde og fornye den norske verdi – og kulturarven og samtidig skape god dialog med nye trossamfunn og religioner. Folkekirken spiller en konstruktiv og kritisk rolle i å utforme det flerreligiøse samfunnet med ulike kulturtradisjoner som del av fellesskapet. Den evangelisk lutherske folkekirkes verdier og idealer om rettferdighet, maktfordeling og alle menneskers likeverd har vært og vil fortsatt være avgjørende for utviklingen av det norske samfunnet. Vi håper at kommunene og andre organisasjoner vil verdsette og fortsette å bruke folkekirken aktivt som samfunnsaktør fremover.

Kirkens kall og oppgave overfor folk og land videreføres. Visjonen til folkekirken er «mer himmel på jord». Folkekirken er en annerledes organisasjon, det er ingen typisk forening, ingen organisasjon ledet av en generalsekretær eller direktør. Kirken er både et lokalt, nasjonalt og globalt fellesskap, en bygning og et oppdrag. Den norske kirke har ikke blitt Herre i eget hus 1. januar 2017, Kirkens Herre er den samme i 2017 som i år 100 og i 1964. Det er Gud som er Kirkens Herre. Vi vet hvordan Gud er fordi Gud ble menneske i Jesus fra Nazareth. Jesus viser oss at vi kan ha tillit til at Gud er kjærlighet og møter all slags mennesker med nåde og velsignelse. Det har vært kirkens oppdrag å formidle, og gi rom i bygninger og fellesskap for dette budskapet til alle tider og på alle steder, både i ord og handling. Slik vil det fortsatt være.

Artikkeltags