Nytt år, nye muligheter til å bli glad i en sarping, feire byjubileum, bygge omdømme, planlegge jernbane og mye, mye mer

Av

Jeg har troen på at Fredrikstad i 2017 skal bli en enda bedre by å bo i, oppsummerer ordfører Jon-Ivar Nygård i sin nyttårskronikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Framgang for Fredrikstad: Som eksempler nevner ordføreren blant annet: Eiendomsutviklere som vil bygge by, infrastruktur som bygges ut og industri som utnytter hverandres produkter, avfall og overskuddsenergi.

Framgang for Fredrikstad: Som eksempler nevner ordføreren blant annet: Eiendomsutviklere som vil bygge by, infrastruktur som bygges ut og industri som utnytter hverandres produkter, avfall og overskuddsenergi.

DEL

Kronikk 

Historien vil ha det til at da svenskene hadde brent Sarpsborg en gang midtvinters i 1567, ble det slått opp en plakat i ruinene av byen. Kongen i Danmark, Frederik II, erklærte hermed at alle sarpinger skulle pakke sakene sine å flytte til den nye, freshe byen, 16 kilometer syd, ved havet. De som kunne lese pakket gladelig sakene sine, resten (og det var mange) ble igjen (og er forfedrene til dagens sarpinger).

Denne historien forteller oss tre ting:

1. Vi nærmer oss byjubileum.

2. Det er morsomt å erte en sarping.

3. Vi er ganske tett knyttet sammen i våre to byer.

Jon-Ivar Nygård.

Jon-Ivar Nygård.

For bortsett fra det med lesekunnskapene er historien sann, det var faktisk borgermesterne i Sarpsborg som presset på for flytting, og selv om det kan være vondt å tenke på både for sarpingene og ikke minst for oss Fredrikstad-folk, så het byen vår faktisk Sarpsborg fram til 1569. Trøsten for oss er at området ved Gleng senere konsekvent ble omtalt som Gamlebyen og var underlagt Fredrikstad i snaue 300 år.

Akkurat som vi har svenskevitser tror jeg både vi og sarpingene setter pris på denne vennskapelige rivaliseringen. Det gir oss identitet og stolthet og kanskje skjerper det oss også å ha noen å konkurrere med. Kanskje motiverer det oss til å gi litt ekstra, noe som kan komme godt med i en knallhard konkurranse om bedrifter, arbeidsplasser, kompetanse, besøkende og turister.

Forutsetningen er at vi klarer å se at vi er avhengig av hverandres vekst og suksess for at også vi skal lykkes.

Så skal vi ikke glemme at det er en ting som kan gjøre oss enda sterkere enn å konkurrere, nemlig det å samarbeide. Hver for oss er Fredrikstad og Sarpsborg to mellomstore norske byer. Sammen nærmer vi oss Trondheim i størrelse. Sammen er vi Norges femte største befolkede område. Dette gir oss innflytelse, det gir oss muligheter og det gjør oss attraktive. Forutsetningen er at vi klarer å se at vi er avhengig av hverandres vekst og suksess for at også vi skal lykkes.

Håpet for 2017
er derfor at vi til tross for utfordringer knyttet til trasévalg innen jernbane, knallharde oppgjør på isen og andre sportslige arenaer, evner å puste med magen og holde hodet kaldt og forsøker å spille hverandre gode i stedet for utover sidelinja. Noe annet ville være å skyte seg selv i foten.

Vekst i Fredrikstad

Med tanke på hvordan andre norske byer, som Drammen, jobber iherdig for å kapre bedriftene og folkene som ser utenfor Oslo, må vi tørre å satse og å tenke nytt. For selv om Fredrikstad har god befolkningsvekst, og et godt omdømme som bo- og besøksmål, ser vi stadig at vi har et stort potensial i å få næringsaktører utenbys til å velge Fredrikstad og Nedre Glomma.

Løsningen ligger i at både privat og offentlig sektor må ha arbeidsplassutvikling fremst i pannen. I offentlig sektor skal vi alltid være på tilbudssiden, vi skal være en landingsstripe for eksisterende og nye bedrifter som snuser på Fredrikstad. Vi har blant annet etablert et næringsfond og en næringsvert som skal bidra til dette.

Samtidig må det synke inn, ikke bare i Næringsavdelingen, men i hele organisasjonen, at arbeidsplassutvikling er viktig for kommunens budsjetter. Det innebærer ikke at kommunalt ansatte skal stå med lua i hånda i takknemlighetsgjeld til andre skatteytere, vi skal tvert i mot være på offensiven, tenke framover, lete etter nye løsninger for hvordan det vi gjør kan være med å gjøre Fredrikstad enda litt mer attraktiv i en større sammenheng. Gjennom blant annet et innovasjonsprosjekt i kommunen er vi allerede i god gang.

Så holder det
selvfølgelig ikke at offentlig sektor er på ballen. Jeg tør påstå at det er like viktig for vår attraksjonskraft hvordan vårt eksisterende næringsliv framstår. Det blir som når man vurderer å bytte bolig, man sjekker ut nabolaget. Og nabolaget vårt er ganske bra. Vi har prosess-, kjemi- og høyteknologiindustrien på Øra, hvor man hele tiden leter etter nye måter å samarbeide på for å dra nytte av hverandres produkter, avfallsstoffer, overskuddsvarme etc.

Vi har rett og slett blitt en kulere by de siste årene.

Vi har ingeniør- og kunnskapsklyngene på Værste, en idrettsindustri i vekst, og vi har et sentrum som i løpet av de siste ti årene har blitt nytt. I mine øyne framstår Fredrikstad i dag som en flott og interessant by. Vi har rett og slett blitt en kulere by de siste årene. Men vi er på ingen måte i mål. Derfor jobber vi hele tiden for at den skal løfte seg enda noen hakk.

Eksempler er hvordan det investeres betydelig i infrastrukturen, med dobbeltsporet jernbane og stasjon på Grønli, nye riks- og fylkesveier og ny bro over Glomma. Ikke minst har vi tøffe gründere som tør satse. Vi har flere eiendomsutviklere som vil bygge by. Alt dette bidrar som motorer til Fredrikstad bys utvikling og at byen får et stort løft.

Som kommune og folkevalgte skal vi gjøre vårt for å legge til rette for utviklingen slik vi har gjort det gjennom å støtte opp grepet med sentrumsleder, ny parkeringspolitikk, kravet om redusert saksbehandlingstid for reguleringsplaner, støtte til «Vekst i Fredrikstad» med mer.

Det er dette Fredrikstad vi må vise potensielle etablerere, de som snuser etter nytt land utenfor Oslo, og gjennom samarbeidsprosjektet «Vekst i Fredrikstad» (Næringsforeningen og kommunene) skal vi gjøre nettopp det. I 2017 går vi inn i en mer aktiv og utadrettet fase i prosjektet for å øke vårt næringsomdømme.
 

Byjubileet

Som jeg nevnte innledningsvis, så var det i 1567 at kong Frederik bestemte at Sarpsborg skulle flyttes og gjenoppstå ved elvens munning. Her hadde man tilgang til et rikt fiske, og ikke minst datidens hovedferdselsåre, nemlig havet.

20. januar sparker vi i gang byjubileet på Fredrikstad stadion. Denne helgen vil Fredrikstads innbyggere kunne få oppleve noe utenom det vanlige med åpningsseremoni på fredagen og Winter Classic (Stjernen-Sparta) på lørdagen. Deretter vil det gå slag i slag gjennom hele året, selvfølgelig med et høydepunkt av festiviteter og feiring i ukene rundt den 12. september.

Målet for Byjubileet er at «alle» i Fredrikstad i 2017 skal ha vært enten publikum, deltager, artist, bidragsyter, medarrangør eller arrangør i forbindelse med byens jubileum. Det skal i hvert fall ikke stå på anledningene! Jubileumskalender vil være fylt med ulikt innhold fra måned til måned – det vil skje utrolig mye i forbindelse med byjubileet neste år!

Når vi nå står ved slutten av 2016, er det en ting vi ikke kommer utenom. En sak som har preget deler av kommunen og vårt omdømme gjennom året, nemlig varslersaken og momssaken. Flere undersøkelser og prosesser er iverksatt og jeg håper og tror at dette gir oss de nødvendige avklaringer og i neste omgang gode løsninger for alle involverte.

Det skjer mye positivt i Fredrikstad om dagen. Mange flytter til oss. Sentrum vokser og blomstrer på nytt. Byutviklingen skyter fart. Arbeidsledigheten er synkende. Skoleresultatene blir stadig bedre, vi ruster oss for å ta godt vare på flere eldre i årene som kommer og økonomien er under kontroll. Gode resultater til tross, det er ingen grunn til å hvile på sine laurbær. Vi må fortsatt være framoverlent og stå på hver dag for å utvikle Fredrikstad videre i årene som kommer.

Jeg har troen på at Fredrikstad gjennom samarbeid og satsing skal bli en enda bedre by å bo i i 2017 og årene som kommer.

Med det vil jeg få ønske alle et riktig godt nytt år.

Artikkeltags