– Vi ønsker å gi noe tilbake til en som ga så mye

12. mai i fjor omkom Ole Joar Ek i en trafikkulykke i Engelsviken. Med sorgen og savnet friskt i minnet, startet seks jenter fra Frederik II videregående skole opp en elevbedrift i august i fjor.

LES OGSÅ: I tingretten neste uke

– Vil ikke miste flere

De selger lilla silikonarmbånd med teksten "OJ. Vi har mistet en, vi vil ikke miste flere", og nærmer seg allerede 10.000 kroner. Pengene de tjener går til Ole Joars minnefond som ble opprettet av Ingrid og Joar Ek like etter at sønnen mistet livet i mai i fjor.

Fond-pengene skal brukes på midler som skal påvirke og hjelpe til med å endre ungdommens holdninger til å kjøre i fylla.
– Vi ønsker å gi noe tilbake til en som ga så mye, sier Maria Bratlie (17).

Skjer overalt

– Hvem sin idé var bedriften?
Fem hoder snur seg mot Kaia Marie Abrahamsen (17), som ikke vil påta seg hele æren alene.
– Vi jobbet sammen i helhet, forteller hun.

Med hjelp fra læreren og Ole Joars foreldre, samt venner og bekjente har Kaia (produktutvikler) og venninnene Celine Gundersen (økonomisjef), Karoline Skrøder (salgsleder), Maria Bratlie (markedsleder), Dina Celina Danielsen (daglig leder) og Sandra Ødegard (personalleder) fått i gang en liten bedrift og tjent inn nærmere 8.000 kroner.

Målet deres er å nå ut til hele Fredrikstad, og deretter resten av landet.
– Det er mange som kjører i fylla og ulykker hvor ungdom dør av, det skjer overalt, sier Dina. 17-åringenes bedrift har utgangspunkt i deres egen historie med tapet av en god venn.
– Vi har mistet en, vi vil ikke miste flere, og vil heller ikke utsette andre for det samme, sier Kaia.

De husker godt at Ole Joar var lykkelig før ulykken. Alt hadde ordnet seg med lærlingplass og de fikk inntrykk av at livet hans var perfekt.
– Ved å la være å sette deg inn i bilen, kan du leve lykkelig så mye lenger, sier Sandra stille.

Lilla tankevekker

Pengene jentene tjener inn til fondet, skal blant annet gå til å iverksette en årlig samling for ungdom med samme holdning til fyllekjøring som de selv har.
– Vi ønsker og få til en event hvor Trygg Trafikk og kanskje politiet kan fortelle litt, og hvor band og artister kan opptre, forteller Kaia.

De ønsker ikke bare å påvirke kjørende ungdom, men også medungdommer som kan hindre vennene sine i å sette seg bak rattet i beruset tilstand.
– Vi vil også få bort den holdningen som sier at det ikke er tøft å stoppe hverandre, opplyser Celine.

Armbåndet de har utviklet vil forhåpentligvis også fungere som en liten tankevekker.
– Når du er full så tenker du kanskje ikke på at det er dumt å sette seg i bilen, men så ser du armbåndet og tenker at det ikke er verdt det, sier hun.
Jentene har bare fått skryt, ros og gode tilbakemeldinger og de tror det de gjør vil nytte.

Det er mange som kjøper og bruker armbåndet, og fyllekjøring er noe som angår alle.
– Kantinedama vår kjøpte ti armbånd, som hun skulle gi bort i julegaver, forteller jentene ivrig.

Da kameraten deres brått ble revet bort fra dem, gikk det opp for dem at det kan skje hvem som helst.
– Mange tenker kanskje at siden det ikke har skjedd dem, gidder de ikke å bidra med penger, sier Karoline. De føler at det de jobber for treffer alle og enhver. Med alkohol innabords, lett tilgjengelig bil og et sted å dra til kan hvem som helst gjøre den feilen som kan koste liv.
– Det kan skje søsteren din, kjæresten din, hvem som helst, sier Sandra.
Celine forteller også at de skal henge opp plakater i barnehagen moren hennes eier, for å nå ut til foreldre.
– Å støtte arbeidet vårt vil bidra til å gi barna som går der en sikrere fremtid og færre ulykker, legger hun til.

Ingenting selv

Jentene bruker skoletiden de får til disposisjon og mye av fritiden sin på bedriften, og får ikke en eneste krone i egen lomme. Det gjør dem ingenting.
– Dette er ikke noe vi gjør fordi vi måtte ha en elevbedrift, det er noe vi gjør fordi vi vil, sier Karoline. De får gratis markedsføring i form av Facebook, blogger og venner som forteller venner og bekjente. Maria forteller at også folk utenfor Fredrikstad har begynt å spørre etter armbånd.

– Vi sender gjerne armbånd til de som bor et stykke unna, men portoen må de betale selv, sier hun.

De har brukt 5.000 kroner på å skaffe de tusen lilla armbåndene fra Kina.
– Prisen på et armbånd er i utgangspunktet 30 kroner, men folk kan gjerne gi mer dersom de ønsker å bidra enda mer til minnefondet, opplyser de engasjerte jentene.

Dina tror at de kommer til å nå langt og tjene mye.
Når alle armbåndene er solgt, har de tjent inn 40.000, men har ingen planer om å stoppe der.
– Lageret blir ikke tomt før etterspørselen er på null, avslutter Kaia.