Spøkelser som passer på i Fredrikstad

– Det første vaktmesteren sa da jeg begynte her for ti år siden, var at jeg måtte huske å hilse på frøken Stabel. Jeg lurte på hvor hun satt, men skjønte jo raskt at hun satt litt overalt.
Avdelingsleder Bjørg Gjærdingen er en av de mange bibliotekansatte som har truffet den tidligere sjefen ved Fredrikstad Bibliotek. Eller som føler at hun har truffet henne.
Som spøkelser flest, kommer selvsagt ikke frøken Stabel og håndhilser eller slår av en prat. Hun viser seg som en rask skygge, et vindpust, som lyder fra etasjen over den tidligere vaktmesterleiligheten, ved at hun flytter på bøker eller simpelthen ved å gi folk en følelse av at det er noen der.
– Jeg har en følelse av at hun passer på huset sitt. For eksempel hender det hun rydder på plass litt, særlig i magasinene. Det er nok en del ting hun kanskje mener ikke burde vært der. Da ligger det på gulvet når jeg kommer opp, sier Gjerdingen.

Hjelper å tro

Hun forteller om mange ansatte på biblioteket som føler de har møtt frøken Stabel. Hvis man vil møte henne selv, understreker hun spøkefullt at det selvsagt hjelper å tro på det man ser.
Vidar Hansen Nordgård ved barneavdelingen har møtt frøken Stabel i egen person. Iallfall er kollegene hans ganske så bestemte på at det umulig kan ha vært noen andre. Det var en dag han kom opp på avdelingen før det var blitt ordentlig lyst.
– Jeg så noen som gikk inn, og sa hei. Jeg tenkte det var noe vaskepersonale. Men så var det ingen her, forteller Hansen Nordgård, som for tiden er personalets eneste nålevende sannhetsvitne – mer eller mindre frivillig. Tidligere har den nå avdøde vaktmesteren som ønsket Gjærdingen velkommen kunnet fortelle levende historier om møtene med frøken Stabel.

Myndig dame

Tidligere biblioteksjef Aud Nordgarden Grimstad har aldri truffet noe gjenferd på biblioteket. Derimot kjente hun frøken Stabel godt. Det var den myndige bibliotekaren som i sin tid sørget for at Nordgarden Grimstad endte som bibliotekar.
– Vi hadde enorm respekt for henne. Hun fikk oss til å føle at det var en stor ære å få jobbe her. Hun var dessuten veldig nøye av seg. Man fikk ikke en ny blyant før det var bare stumpen igjen av den gamle, sier Nordgarden Grimstad, som også kan fortelle om et raust menneske som alltid kjøpte personlige julegaver til sine ansatte.
Kaja Stabel var en ildsjel for utviklingen av biblioteket. «Byggmester» ble hun kalt i FB da hun gikk av med pensjon i 1963. I tillegg var hun aktiv innen andre kulturaktiviteter her i byen.
At hun innimellom skal være misfornøyd med bokplasseringer nå til dags, er ikke så veldig rart. Nordgarden Grimstad kan huske at frøken Stabel var så nøye med ting at bøker om samliv ble plassert skjult også for ugifte bibliotekarer, som følgelig hadde problemer med lånekunder som spurte etter nettopp den slags litteratur. Nå om dagen blir jo all mulig styggedom satt i hyllene!

Røde Mølle-spøkelset

Biblioteket er ikke den eneste bygning i Fredrikstad hvor noen mener det spøker. De fleste har hørt om Elingaard-spøkelset. Mistenkelige hendelser har det også vært på Kjølberg gård, Tomb herregård og ikke minst i kulissene på Røde Mølle.
Flere skuespillere på Mølla, særlig dem som har vært der mye, har fått merke at rekvisitter forsvinner og dukker opp igjen på det samme stedet hver gang: Et skap i en sjeldent brukt garderobe i 3.etasje. Desirée Grandahl har sågar sett spøkelset – klart og tydelig.
– Det skjedde midt på dagen under prøvene til «Chicago». Det var kostymeprøving og masse folk i salen da jeg plutselig fikk se en godt voksen mann i uniformsjakke på galleriet. Jeg lurte på hvem i all verden det kunne være, men da jeg så opp igjen, var han borte, forteller Grandahl.
På Mølla går han bare under navnet «vaktmesteren». Teorien er at det er den siste møllemester som går igjen for å passe på bygget. Grandahl og kollega Morten Larsen avviser bestemt at det isteden dreier seg om rotete skuespillere som legger vekk sakene sine.

Gjemmer saker

– Jeg har gjort et eksperiment rundt dette. Jeg tok en hammer og la den midt på scenen en gang jeg forlot bygget midt på natten. Jeg var den siste som dro fra Mølla og den første som kom morgenen etter. Hammeren var borte og ble funnet igjen i skapet i 3 etasje, fastslår hun.
Møllemesteren det snakkes om, het Carl Oscar Carlsen. Han bodde i 3.etasje før Mølla ble kino og er SV-politiker Aud Niklassens bestefar. Han døde før hun ble født, og i motsetning til skuespillerne har hun aldri truffet ham senere. Men hun har hørt om spøkingen i årevis og ser ikke bort fra at han fortsatt prøver å passe på litt der borte.
– Det er nok ikke umulig at han Karl går igjen. Jeg har hørt at han var en meget stram herremann, en som gikk rundt med flosshatt, var litt fin og løftet på hatten, humrer Niklassen, som mener bestefaren nok bare har gode hensikter, dersom han spøker.
Det mener også daglig leder Per Lie ved Røde Mølle:
– Han er nok snill mot alle som er snille mot Røde Mølle. De som er slemme mot Mølla, derimot, prøver han sikkert å skremme litt!

Spøkelser i nyere hus

Det er ikke bare i gamle ærverdige bygninger man kan treffe spøkelser her i distriktet.
I Lisleby Samfunnshus skal det ha skjedd mistenkelige ting. Det er også blitt snakket om en familie som måtte flytte fra et helt vanlig bolighus på Valhalla, fordi de var så plaget av spøkelser der.
Museumsbestyrer Sven G Eliassen har vært borti fenomenet. For halvannet år siden ble han bedt om å drive ut spøkelser fra en bolig på Lilleby, på et helt vanlig boligfelt.
– Det er det nærmeste jeg har kommet gjenferd i Fredrikstad, sier Eliassen, som har sine egne teorier om hvorfor enkelt spøkelser oppsøker nyere bygg.
– Husspøkelser i ganske nye hus, de har jo forekommet i hus fra etter krigen, kan jo ha sammenheng for eksempel med at huset blir lagt på gravgrunn. Huset på Lilleby fant jeg ut at lå ved et gravfelt fra jernalderen. Det kan jo hende dette er forklaringen på at det kan foregå ting i nyere hus og ikke bare i gamle ærverdige herregårder.
Også leder Kjell Arne Lie i Norsk parapsykologisk selskap mener tidligere begivenheter knyttet til grunnen kan være årsaken dersom det skjer noe i nyere bygninger.
Dermed kan fornminneloven, som nå pålegger utbyggere nøye å sjekke eventuelle fornminner før de bygger ut, også være med på å hindre besøk av uønskede spøkelser!

Pedagogisk buskap

– Det er klart undergrunnsfolkene reagerer når det bygges på steder hvor de mener det ikke skal bygges, og vil jage vekk mennesker som bygger der de har domenet sitt. Man kan jo ikke bygge hvor som helst. Det kan også ligge et didaktisk, pedagogisk, budskap i det.
Det ser altså ut til at de fleste Fredrikstad-spøkelser både er snille og opptatt av at utviklingen innen deres områder går i riktig retning, selv om det strengt tatt ikke angår dem lenger.
Verken Nordgarden Grimstad eller Gjærdingen utelukker at de selv vil spøke litt en gang i fremtiden for å passe på at biblioteket gir godt nok tilbud. Men de vil neppe gå igjen i selve bibliotekbygningen, mener den tidligere bibliotekssjefen:
– Jeg vil heller spøke for de kommunale myndighetene, slik at de bevilger de midlene det er behov for!