Og bak står travle, stolte foreldre..

Å løfte i flokk er fantastisk. Bare spør barn og voksne i Fredrikstad Barne- og Ungdomsteater nå om dagen. Etter knallharde forberedelser for små og store er det begeistring på scene og i kulisser. Det dreier seg selvfølgelig om Kardemomme by på St. Croix-huset.
Suskesshistorien er mye omtalt. Et halvt hundre barn i tre grupper deler på rollene. De planlagte 54 forestillingene går fra 8. til 27. mars. Oppslutningen slår alle lokale barneteaterrekorder – og er i øyeblikket på godt 3Kæll-nivå. 7.200 har kjøpt billetter. I krokene mumles det om ekstraforestillinger.
Fredag kveld var det min tur til å gjenoppleve Thorbjørn Egners legendariske bysamfunn. Noen minutter for sent hastet jeg inn i St. Croix-salen, hvor stemningen allerede var høy. Under forestillingen ble jeg stående sammen med entusiastiske foreldre, som alle hadde sine oppgaver i støtteapparatet. Publikum er kloss oppe i de fantastiske bykulissene, og jeg er ved et par anledninger svært nær å bli nedkjørt av den stjålne bytrikken – med røverne i førersetet.
Jeg smiler til Vidar Jacobsen, stolt medlem av sjauekomiteen, som har med sin datter Martine i rollen som Kasper. Jeg hilser på produksjonsleder Jan Gravning som har med Manisha i rollen som Pernille og Fredrik som Barberer Sørensen. På vei inn rakk jeg så vidt å gratulere styreleder og tidligere kollega i FB, Toralf Ekelund med gode anmeldelser og flott oppslutning. Hans sønn Erling er i sving som Jesper.
Det er flott å oppleve de voksnes begeistring over fellesskapets prestasjoner. De legger heller ikke skjul på at det også har kostet svette og tårer. – Men vi ville aldri vært dette foruten, sier foreldrene og viser til det enorme samholdet som oppstår.
Styreleder Ekelund antyder at foreldregruppen bidrar med 3.000 dugnadstimer årlig.
– Men vi misliker at avisen skriver om barneteateret som god butikk, sier han og legger til: - Dette dreier seg ikke om butikk, men om å få midler til å fortsette med nye oppsetninger. Hvis vi skulle lagt forretningsmessige prinsipper til grunn, ville det uansett blitt en luselønn for alt som er utført, sier han.
Ekelund, som selv aldri deltok i barneteater som barn, innrømmer at han misunner de som nå de så heldige å få være med. Ventelistene er nemlig lange for begge barneteatrene i byen. – Barna får fantastiske muligheter for egenutvikling, sier han.
Pappa Jacobsen inviterer meg bak scenen i pausen. På veien inn peker han på de flotte kulissene og sier at foreldre har brukt 600 dugnadstimer på snekring. Borte i kroken ser jeg at kveldens politimester Bastian, Harald Brevik som også er en del av FBs ungdomsredaksjon. Han får i seg en pizzabit mellom slagene.
Her treffer jeg også en travel mamma, Solgunn Gulbrandsen. Som medlem i kostymegruppen har hun kveldens ansvar for at alle får på seg de klærne de skal ha i ulike roller og til ulike tider. Hun har to døtre med. Frida er trikkefører og Ragnhild som Tommy.
– I kostymegruppen har vi ikke hatt tid til å telle timer, smiler hun lett oppgitt. Men jeg stortrives. Her i garderoben kommer man også tett innpå skuespillerne. Det er viktig å oppmuntre, trøste og gi ros, smiler Solgunn.
– Her forleden var det flere skuespillere som var litt skuffet i pausen etter en forestilling for barnehagebarn. De klappet jo ikke. Da måtte jeg fortelle at de unge tilskuerne levde seg så mye inn i rollene at de rett og slett glemte applausen, sier kostymesjefen.
På vei ut fra forestillingen nynner jeg heftig på avslutningssangen og minnes min yngste sønn som debuterte på kino - med filmversjonen av Kardemomme by. Så langt hadde han bare videoerfaringer. Han var vilt begeistret.
Da rulleteksten gikk over lerretet og publikum var på vei ut, ropte femåringen: «Snu kassetten. Jeg vil se en gang til!»