Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er nyhetsankeret i Kanal 24. – Jeg lever med nyhetene, sier hun til Fredriksstad Blad.

Kjøp bilde

Nyhetskvitreren

Si hva du vil om Kanal 24. Men visst er det flott å høre Audhild Greogoriusdotter Rotevatn kvitre nyhetene.

F-b.no på Facebook og Twitter



Lave lyttertall, sviktende annonseinngang og en musikksjef som gikk fra jobben på dagen til tross: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er like blid. Fra sitt vesle, koselige og noe rotete kontor i Kråkerøyveien har hun utsikt over Fredrikstad. Og over den store verden.
– Jeg er et nyhetsmenneske. Er avhengig av å følge med hele tiden, sier hun.

Kastet på sjøen

En gul «post-it»-lapp på døren viser at det virkelig er Kanal 24 vi kommer til når vi oppsøker kanalens hovedkontor på Kråkerøy. De store, flotte skiltene glimrer med sitt fravær.
– Vi hadde bestilt skilt og profileringsartikler med «Kanal 4» på. De måtte vi bare kaste, sier hun og berører temaet som gjorde Audhilds jul alt annet enn rolig og fredelig.
– Jeg satt i telefonen hele julaften. Dommen som gjorde at vi måtte skifte navn ble klar julaften, og alle mulige medier ville høre min mening om saken. Det var så ille at foreldrene mine etter hvert truet med å hive meg på sjøen, ler nyhetsankeret med det lange navnet.

Opprivende

Den opprivende forkampen med P4 er historie. Nyttårsaften var den ordentlige kampen i gang. Den som handler om å lage den beste radioen, få flest lyttere og ikke minst flest annonsører. Det siste er helt avgjørende for om Kanal 24 skal ha en lang og god fremtid som hele Norges radiostasjon. En konsesjon alene er ikke nok til evig lykke.
– Jeg konsentrerer meg om å lage så gode nyhetssendinger som mulig. Selvfølgelig er vi opptatt av lyttertallene, men som journalist må du distansere deg fra slike ting, mener Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.

Pendler

Audhild er oppvokst i Volda. Hun har jobbet i Ålesund og i Bergen før hun flyttet til Oslo.
– Jeg har ikke noe behov for å flytte til Fredrikstad.
Sier hun mens vi nærmer oss kjernen på spørsmålet: Hvorfor bor ikke Kanal 24-folket i Fredrikstad når kanalen har sitt hovedsete her?
– Profesjonelt er det en fordel å ha avstand til Akersgata. Da må du gjøre noe annet enn å dilte etter de andre journalistene. Selvfølgelig kan ikke jeg ha Kjell Magne Bondevik i studio like ofte som de som holder til i Oslo, men da handler det om å finne andre løsninger.
– Dessuten er det ikke noe problem å pendle mellom Oslo og Fredrikstad. Selvfølgelig har det sine ulemper med tanke på mitt privatliv, men herregud; med de veiene dere har her nede er det da ikke noe problem å kjøre bil en drøy time?
– Og klimaet, da. Det er ikke akkurat slik som da jeg bodde i Volda og jobbet i Sunnmørsposten i Ålesund. Da måtte jeg faktisk sjekke hvordan utsiktene var for snøras før jeg kjørte hjemmefra. Så snakk ikke med oss vestlendinger om dårlige kjøreforhold.
Audhild kvitrer igjen.
Og smiler.

Klapp på skulderen

Og smilet ligger aldri langt unna hos Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Selv om hun er en hardbarket journalist, med et ansikt hele Norge har et forhold til etter flere år i NRK-sporten, smiler hun takknemlig når hun får ros. Eller oppmerksomhet. Eller tilbakemelding.
– Det er klart det føles godt når jeg får et klapp på skuldra av en tilfeldig Fredrikstad-mann mens jeg fyller bensin på stasjonen borti gaten her. Respons fra lytterne er alltid viktig.
I de første ukene etter den nye rikskanalens trange fødsel, brukte Audhild Gregoriusdotter Rotevatn opp til to timer daglig bare på å svare på tilbakemeldinger fra folk flest. Det har hun ikke lengre tid til.
– Nei, det går rett og slett ikke. Tiden strekker ikke til. Men jeg er overveldet over responsen – og tar det som et tegn på at folk vil ha oss.

Blitt en «underdog»

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er journalist til langt inn i sjelen. Hun har gått gradene; fra lokalavisen til den ypperste topp. Etter å ha spilt på lag med de store guttene, er hun nå blitt en «underdog». En som slår nedenfra. En som vil hevde seg. En som ser opp og frem – og som vil attakkere det etablerte medie-Norge.
– Jeg jobbet i Sunnmørsposten. I Bergens Tidende. Og i NRK. Store, tunge, flotte mediehus med veggene fulle av tradisjoner, rutiner, regler og med medarbeidere med lang, lang fartstid. Nå er jeg i en annen situasjon. Nå skal Kanal 24 og jeg vise at vi duger. At vi kan få nordmenn til å endre sine radiovaner. Få dem til å lytte til oss. Det er rett og slett en deilig utfordring, understreker Audhild.

Uten meninger

Du kan prøve til du er like rød i kinnene som Audhild Gregoriusdotter Rotevatns halvlange lokker: Hva Audhild mener om EU, om monarkiet, om polpriser, om rentenivået og Gud vet hva får du ikke ut av henne.
– Jeg er journalist, og må ha et objektiv syn på det jeg driver med. Derfor kan jeg ikke ha offentlige meninger om alt og alle.
– Skulle jeg hatt det, skulle jeg stukket trynet frem i alle fjernsynsdebatter, ville jeg dessuten blitt oppbrukt. Og det har jeg ikke råd til. Jeg er bare 28 år, og har tenkt å leve i dette yrket i lang tid fremover. Derfor kan jeg ikke sitte i et badekar med en and på hodet og bli klistret opp på midtsidene i Se og Hør. Dette er noe jeg er meget bestemt på, sier hun.

Måldebatt på avveie

Men én debatt har hun deltatt i; debatten om nynorskens fremtid i landet vårt. Ikke fordi det er en personlig ting for Audhild – hun har sitt språk og står last og fast ved nynorsken – men fordi det omhandler noe helt essensielt for det fremtidige Norge vi alle skal leve i.
– Den debatten handler om det norske språks fremtid. Og det er så viktig at jeg bare ikke kunne la være å delta i den. Men nå har også den debatten kommet på avveie.
Hun trekker pusten – og fortsetter:
– Nå er temaet om vi skal ha nynorsk som fag i Oslo-skolen eller ikke. Og argumentasjon holder ikke mål. Slike debatter vil jeg ikke delta i. Men skal vi diskutere nynorskens fremtid på en ordentlig, saklig måte, skal jeg melde meg på igjen. Nå føler jeg bare at alle vil ha meg med fordi jeg er ung, er kvinne, snakker nynorsk og har rødt hår. Det gidder jeg bare ikke.

Vil overraske

I fjor høst gikk det tre måneder uten at Audhild Gregoriusdotter Rotevatn var på tv. Eller i radio. For første gang på seks år var hun lenger borte fra eteren enn en vanlig fellesferie.
Det fikk sine følger.
– Jeg fikk abstinens. Synes det var en ubehagelig følelse. Til slutt var det så ille at jeg hadde lyst til å gå ut på verandaen og hyle: Hallo, her er jeg, ser dere meg ikke...?
Nå er hun tilbake. Med karakteristisk stemme og karakteristisk dialekt.
– Nei, det er ikke dialekt. Det er nynorsk. I Kanal 24 snakker programlederne enten bokmål eller nynorsk. Dialekter kommer i veien for nyhetene, retter hun.
Og nyheter. Det er selve kjernen i Audhilds virke.
– En god nyhet skal overraske. Den skal vekke interesse. Føre til at folk bryr seg. En nyhet er per definisjon endring av status quo. Det er det alt handler om.
Sier Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.
Før hun snur seg mot den bærbare PC-en på pulten. Den pep. Det betyr at en e-mail kom inn. En mail som kan inneholde en nyhet. Tenk om Audhild går glipp av den.
Ille.
Og det som enda verre er:
Da hadde ikke vi fått den videreformidlet på Kanal 24.
Av selve nyhetskvitreren...

 

På forsiden nå


Bli tilhenger av Fredriksstad Blad på Facebook: