Kunnskapshuset

Bare ordet oser av fordums lærdom og litterær stolthet. Nesten andektig forsvinner vi inn de tunge dørene av tre, og lukten av støvete bøker bølger mot oss. Her har utallige mennesker søkt bokstavenes makt gjennom årenes løp.
Ja, det er nærmest ikke til å tro, i den moderne og digitale verden vi nå lever i, men biblioteket i Fredrikstad blir bare mer og mer populært. For i forrige uke ble det satt utlånsrekord: I løpet av en enkelt dag ble det registrert 2020 utlån ved hovedbiblioteket.

Svarenes tempel.

– Det er jo helt utrolig, ler bibliotekar Liv Eldal.
Vi finner henne i bygningens øverste etasje, der hun jobber i den lokalhistoriske avdelingen. Hylle på hylle med permer, bøker, brosjyrer og mapper med Fredrikstad-distriktets nære og fjerne fortid fyller rommet. De tre skjermene for mikrofilm er imidlertid mest brukt her oppe.
Slik kan man lese gamle aviser og ikke minst kirkebøker som slektsforskere studerer nøye.
– Å være bibliotekar er trivelig, synes Eldal, som har vært i yrket siden 1967.
– Man møter så mange hyggelige mennesker, og så er det artig å finne svar på spørsmålene de kommer med.
Og spørsmål er det mange av. Mens folk tidligere søkte biblioteket for de litterære skattene, er det nå stadig oftere spesielle emner som er etterspurt. Publikum krever mer.
– En bibliotekars viktigste oppgave er å finne frem til det stoffet låneren leter etter, påpeker Eldal.

Tilrettelagt.

Noen slitte trappetrinn ned holder barne- og ungdomsavdelingen til. Vanligvis er det ukentlige eventyrstunder for de minste her, men nå har trollene og heksene tatt ferie.
Det er likevel full fart mellom reolene.
– Mamma, er dette lava? Oj, en dinosaurus! ivrer Aleksander Wernersen (3) og dykker ned i den forunderlige verdenen i boken Jordkloden.
Med små fingre blar han seg fra perm til perm. Moren Tone Winsnes er storfornøyd med tilbudet på biblioteket.
– Det er veldig godt tilrettelagt for å bruke tid her.
På en sofa har Mia Andersen (4) tatt plass. Hun har kippet av seg skoene, og er klar for å kaste seg over bunken med Thomas- og Emma-bøker.
– Jeg liker alle bøker, erklærer hun.
Ifølge mamma Mette Andersen er familien flittige gjester på biblioteket i Borge, som nå har sommerstengt.
– Vi leser mye, men det er jo kostbart å kjøpe alle bøkene. Det er det som er så fint med bibliotek; at alle kan søke kunnskap uten at det koster noe. Jeg håper virkelig at bibliotekene ikke forsvinner, sier hun.

Fredet.

I år er det 80 år siden hovedbiblioteket i Fredrikstad ble tatt i bruk. Da hadde 17. mai-komiteen jobbet helt siden 1914 for å realisere drømmen om et tidsmessig bibliotek i byen.
Det ble opprettet et fond, som allerede innen 1916 steg til 58.000 kroner, en anselig sum på den tiden. Bidragsytere var næringsliv og privatpersoner.
Å finne den beste plasseringen for biblioteket var derimot ikke så enkelt. Nygaardsgaten 21, St. Croix-plassen og Phønixplassen var alle aktuelle. Sistnevnte var en av byens mest brukte fotballbaner, så forslaget vakte sterke reaksjoner.
I 1915 vedtok imidlertid bystyret å legge det dit, etter annengangs behandling.
To år etter la selveste kong Haakon ned grunnstenen til det nye biblioteket. Men siden det var krig i Europa, ble byggingen utsatt, til 1922. Kostnadene var beregnet til 1,2 millioner kroner. Fondet hadde da vokst til 800.000 kroner, det resterende skulle inndekkes med lån.
Og etter fire år med snekring og muring sto altså det nye folkebiblioteket ferdig i 1926. I 1992 ble det fredet etter lov om kulturminner.

Gratis.

– For mange er dette et sted å være. Dette er et hus for opplysning og til hygge, understreker bibliotekar Anne Woje entusiastisk.
– Dessuten er biblioteket ett av de få tilbudene hele befolkningen kan benytte seg av gratis.
Her behøver du nemlig ikke ha med deg så mye som en krone (med mindre du har glemt innleveringsfristen og må betale gebyr, eller skal ta kopier). Bøker, DVD-er, lydbøker, CD-er, internett- det koster ingenting.
I hvert fall ikke direkte; biblioteket finansieres over skatteseddelen. Og et bibliotek er enhver kommune pålagt å ha.
– At alle har den samme muligheten til å skaffe seg informasjon, er et viktig argument for å ha bibliotek. Det er et demokratisk tilbud. Bibliotekene sikrer den demokratiske utviklingen i samfunnet, mener Woje.

Fornyelse.

Og vi tror henne så gjerne. Utover formiddagen siger det på med folk, barn, unge, eldre, kvinner og menn, turister, fastboende, nordmenn og utlendinger. Hit kommer "alle", og de kommer hit for å lese og lære, lytte og se.
– Kona er mest glad i lydbøker, forklarer Bernt Gitlestad.
Men hyllen han står foran er rimelig skrapet. Sommeren er høysesong for bøker spilt inn på cd. Selv liker han norsk litteratur og krim.
– Å lese beriker livet. Det er nyttig, og man lærer mye av det, fastslår han.
Til tross for at gode, "gammeldagse" bøker fortsatt er hovedårsaken til at folk besøker biblioteket, er det en kjensgjerning at bokens stilling ikke er den samme som før. Den teknologiske utviklingen har sørget for det. Derfor forsøker biblioteket å fornye seg, ved hjelp av blant annet trådløst nett og gode PC-er.
– Disse går raskere enn dataen hjemme, sier Geir Tobias Rasmus Solli Sund (14), som sitter i dataavdelingen i første etasje sammen med kameraten Kim Island (14).
De kommer ofte til biblioteket for å spille på pc.
– Det er fint at ungdom kan være her og slappe av, synes guttene.
For mens livet utenfor kan bli masete til tider, er biblioteket fortsatt en oase av deilig ro.