Historisk sus under lere og grus

Rester av gamle hus, keramikk og kokegroper er noe av det som i disse dager hentes frem fra den tykke leren på Rolvsøy. Før det nye kjøpesenteret ser dagens lys, er det nemlig også andre gjenstander av historisk betydning som skal opp og frem. Den slags er det strenge regler for.

Under matjorden

Og under oppsyn av feltleder Ole Kjos blir det både gravd, pirket og lirket ute på det til vanlig så altfor anonyme jordet:
– Her har vi en huskonstruksjon som er 24 meter lang og rester etter ildsteder, forklarer han og peker på en typisk "kokegrop" som kjennetegnes av mye sten og kull.
– Kokegropene kan være både runde, avlange og firkantede, sier Kjos.
Arkeologene har fascinerende nok ikke gravd bort mer enn matjordlaget, som er mellom 20 og 30 centimeter tykt. Restene av hus som er funnet, er dekket til med presenning. Det som ligger åpent i dagen og som snart skal undersøkes videre, er merket med gule lapper. Og dem er det mange av. Man må med andre ord være ytterst forsiktig med hvor man trår.

Tar prøver

Teamet som er i sving består av to arkeologer, to arkeologistudenter og en som sørger for digital oppmåling av utgravningsfeltet.
Men arkeologene er ikke ferdige med jobben når de tilmålte timene ute i felten er over. Da skal det nemlig skrives rapporter og administreres.
– I tillegg tar vi makroprøver – for eksempel av det som finnes i gropene. Finner vi brent korn, kan det for eksempel fortelle oss noe om de ulike aktivi- tetene som foregikk i de ulike områdene av huset, forklarer Kjos.
Prøvetakingen innbefatter også den velkjente prosedyren C-14, eller Karbon-14. Karbon er et stoff som finnes i alt levende, og som halveres etter fem eller seks tusen år. Måling av mengden karbon kan dermed si hvor gammelt et spesifikt funn er.

Tilfeldig

At Kjos ble arkeolog, var egentlig en tilfeldighet.
– Jeg begynte på historiefaget ved universitetet. Så startet jeg med nordisk arkeologi etter hvert, og syntes det var veldig interessant, sier han.
– Men de fleste andre arkeologene gjorde nok sine yrkesvalg mye tidligere i livet, legger han til.
For Vibeke Larsen var det en bok som satte det hele i gang – og det allerede i barndommen.
– Jeg leste "Utrolig, men sant" da jeg var liten. Om faraoenes forbannelser, forteller hun om sitt møte med arkeologyrket.
– Dette var jo et barns vei inn i dette, men jeg syntes det var veldig gøy, sier hun.
For å bli arkeolog, kreves det både Bachelorgrad og Mastergrad.
– Det vil si to pluss tre års studier, sier Larsen.
Hun mener det er mest gøy å være arkeolog når man får en aha-opplevelse:
– Når man plutselig skjønner nye ting, sier hun.

Sjeldent funn?

Ett av funnene som er gjort på Rolvsøy i den senere tid, kan vise seg å være svært så interessant. Arkeologene har nemlig gravd frem det som kan være rester av en keramikkovn.
– Det var nok av lere i området, så de hadde jo rikelig med råmateriale, sier Kjos – men understreker at funnet også kan forklares som noe annet.
Videre undersøkelser vil i så fall avdekke det.
– Det er i alle fall funnet svært få slike ovner i Norge, sier han om oppdagelsen.
Han antar at det kan ha bodd mellom åtte og 12 mennesker i hvert av de tre husene som er funnet i utgravingsområdet. Hvorfor disse menneskene valgte å slå seg ned akkurat her, i området som i dag er mest kjent som "jordet mellom Østfoldhallen og jernbanelinja," kan skyldes flere forhold.

Ferdselsvei

– Det er mulig at det i sin tid gikk en vik inn i selve området fra Glomma, og at Glomma var en ferdselsvei. Det var også gode dyrkingsmuligheter på en slik lergrunn, sier Kjos.
Han tror at de som bodde her også hadde husdyr, og at dette muligens var sauer og kyr.
– Det kan vi si mer om hvis vi finner ben, sier Kjos.
Han regner med at de også drev med jakt og fiske, men hvilken aktivitet de la mest vekt på, mener han er vanskelig å si.
Funnene på Rolvsøy stammer sannsynligvis fra jernalder og bronsealder, men det kreves ytterligere gransking for å kunne fastslå det nærmere. Arkeologene skal arbeide med feltet i omtrent ti uker.